Coopetition
Coopetition er et ord som er satt sammen av cooperative competition.
Jeg hørte ordet første gang da jeg hadde et friår, og var i Silicon Valley i regi av den norske Grunderskolen sommeren 2003. Ordet beskriver kort og godt IT-bransjen og Silicon Valleys måte å jobbe på, og det er et tankesett som blant annet den norske mediebransjen må ta innover seg for å overleve den kommende turbulensen.
Det er ikke så vanskelig, og vi har noen ferske eksempler allerede. Det beste er trolig Pål Joakim Olsens artikkel om Conficker i DinSide Data.
Han skrev en god, veldig viktig og informativ artikkel, og så behovet for å spre denne kunnskapen til flest mulig. Istedenfor å nøye seg med å “tipse” andre journalister om at de kunne sitere den, valgte han å dele den med alle som ville bruke den under en veldig fri utgave av Creative Commons.
Dermed kunne hvem som helst (også kommersielle aktører) kopiere artikkelen i sin helhet, redigere den og legge den ut på sin egen side og dele den med sine lesere. Det var det flere som gjorde:
Vi i Teknisk Ukeblad skulle også gjøre det, men her må undertegnede ta på seg skylden for at det ikke skjedde. Vi har nettopp installert Yammer for å kommunisere slike ting i redaksjonen, og selv om det virker veldig bra, så ble det en litt for kryptisk melding til webdeskeren som ikke hadde hørt om Creative Commons. Vi lagde derfor en vanlig enkel sak, som ikke på langt nær var like god.
Selv om det ikke skjedde noe synlig 1. april var dette en reell trussel, og det var derfor en god idé å spre denne artikkelen.
Pål Joakim’s eksperiment er et godt eksempel på coopetition. Artikkelen ble delt med alle, både indirekte og direkte konkurrenter. De fikk en god artikkel gratis, men DinSide tjente likevel på dette.
Antall lesere steg betraktelig, men den største verdien kom i form av økt verdi på merkevaren til både Pål Joakim og DinSide, og forøvrig også de som publiserte artikkelen.
Fordi artikkelen var bra nok til å republiseres, fikk både eksisterende og nye DinSide-lesere en “beskjed” om at DinSide skriver gode og viktige artikler.
Dessuten ga de som republiserte den en “beskjed” om at de var med i teten i forhold til Creative Commons, og at de prioriterte lesernes behov for skikkelig informasjon foran egen prestisje.
Slike coopetition-eksperiment får vi forhåpentligvis flere av i tiden fremover.
Jeg kan ihvertfall fortelle at Teknisk Ukeblad og Budstikka.no jobber sammen om et annet prosjekt som vi skal dele vederlagsfritt med resten av medie-Norge.
Sikkert prisverdig for en enkelt sak, men neppe en modell til å leve av generelt. Dessuten passer den bedre for fast ansatte mediefyker enn den økende mengden frilansere, som jo ikke får sin del av en eventuell "økende verdi på merkevaren" til den enkelte oppdragsgiver.
Du har helt rett i at det ikke er en bærekraftig modell, og at det ikke egner seg for frilansere.
Min entusiasme skyldes ikke at jeg ønsker en fremtid der dette blir normalen, for det bør det ikke bli. Min entusiasmen kommer fra at dette er et godt tegn på viljen til å eksperimentere med nye modeller og en form for deling på tvers av konkurrenter.
Mange av pressens problemer kan spores tilbake til en uhensiktsmessig trang til å tenke i siloer. Mange medier tror fortsatt at leserne bare leser dem, og ikke andre nettsteder. Ved å gjøre noen coopetition-grep kan vi styrke oss som bransje, og dermed forretningsmessig, til glede for vår egen inntjening og til glede for våre lesere.
Det er for eksempel ingen vits at vi alle gjør de samme sakene om igjen og om igjen. Hvis vi kan "leve med" at vi har konkurrenter som av og til er bedre enn oss, så kan vi fokusere på å være gode der vi kan være gode. Det kan redusere saueflokkmentaliteten som dessverre er rådende i dag.
Pål Joachim var også smart på flere måter. Han og DinSide eksperimenterte med denne ene artikkelen, istedenfor å gi en blankofullmakt for fremtiden. Jeg har selv gjort mange CC-eksperimenter det siste året, men har ikke satt det som standard fordi jeg tror det er forretningsmuligheter i fremtiden som jeg ikke vil ødelegge ved å gjøre et slikt grep nå.
Selv om jeg applauderer Teknofil for å ha fri CC-lisensiering av egne bilder som standard, så stiller jeg spørsmål ved hvor lurt det er på litt sikt. Forhåpentligvis tjener de på det, men jeg velger å heller gjøre det fra gang til gang, og heller gjøre det mange ganger.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Litt pirk: det er jo Pål Joakim med k, det burde jo @paljoakim være et tydelig hint om
Takk for pirk
Sorry, skal rette det opp.
Som jeg postet i blogginnlegget i kjølvannet av denne artikkelen (http://paljoakim.com/blog/garsdagens-cc-erfaring/... var gevinsten i form av lesertall svært lav, og etter å ha pratet med to av mediene som postet artikkelen, har jeg funnet ut at rundt 1 av 30 besøkte DinSide fra den aktuelle artikkelen.
Det var imidlertid ikke så farlig, siden primærhensikten var å få det norske folk til å ruste seg mot superormen. Jeg tror du har rett i at det er egnet som merkevarebygging, men å CC-lisensiere artikler for å drive trafikk til eget nettsted tror jeg er heller vanskelig. I så fall må man sette på relevante lenker og slenge på en no derivates-vri på lisensen, men spørsmålet er da om andre nettsteder ville ha publisert en artikkel de stod uten mulighet for å redigere.