En åpen dialog om #krevsvar
Ting tar tid, sies det og det merker vi nå. Jeg registrerer at det er liten interesse for spørsmålet om hemmelig kjennelse i saken om piratjegerne som vil ha kundeidentiteten fra bredbåndsleverandøren Lyse Tele uten å gå via politiet.
Nettavisen Dagbladet.no avdekket saken, og skrev også en kommentar samme dag. Dagen sendte jeg en epost til Stavanger tingrett, og kort etter skrev jeg en kommentar på vår nettutgave av Teknisk Ukeblad.
Her er eposten min med spørsmålene jeg ønsket svar på (og som jeg fortsatt ønsker):
Hei!
http://www.dagbladet.no/2009/05/05/kultur/film/max_manus/fildeling/6066821/
Jeg viser til oppslag på Dagbladet.no, og ber om svar på følgende:
1. Begrunnelse for hemmelighold?
2. Hvor lenge skal dommen hemmeligholdes?
3. Hvem har fått vite dommen?
(Utover Lyse og piratjegerne. Ikke ute etter personer, men eventuelle firmaer, organisasjoner eller offentlige etater)Fint om dere kan svare raskt, eller ringe meg på 900 77 860. Svarene vil bli tatt med i en kommentarartikkel på nettavisen til Teknisk Ukeblad idag.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Tingrettsdommeren var bortreist, men jeg fikk svar fra sorenskriver Helge Bjørnstad. Han fortalte at han hadde videresendt eposten, og da jeg ringte ham opp fikk jeg en god gjennomgang av hvordan dette normalt fungerte på generelt grunnlag. Det resulterte i denne artikkelen: Slik forklares hemmelig pirat-dom
Fredag, mens jeg var i Bergen på Mediedagene 2009, fikk jeg svar fra tingrettsdommer Tom Vold. Her er det i sin helhet:
Stavanger tingrett har i den senere tide mottatt henvendelser fra pressen med spørsmål om hvorfor kjennelsen i den såkalte ”Lyse-saken” er unntatt offentlighet. Gitt den interesse saken har vakt i media har Stavanger tingrett stor forståelse for at spørsmålet stilles.
Stavanger tingrett finner i denne situasjon grunn til å opplyse om at kjennelsen kun midlertidig er unntatt offentlighet. Hele kjennelsen vil bli gjort kjent for offentligheten.
Som kjent gjelder saken begjæring om bevissikring utenfor rettssak, jf tvistelovens kapittel 28. Kjennelsen er unntatt offentlighet med hjemmel i tvisteloven §28-3 (4) 2 setning, hvoretter allmennheten, dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, ikke skal gjøres kjent med saken før bevissikringen er gjennomført. Retten har forstått denne bestemmelse dit hen at dersom begjæring om bevissikring tas til følge vil kjennelsen kunne gjøres kjent når bevissikringen er gjennomført. Dersom begjæring om bevissikring ikke tas til følge kan kjennelsen først gjøres kjent når kjennelsen er rettskraftig.
Mvh
Tom Fr. Vold
Det er upassende å publisere andres eposter uten å avtale det på forhånd, men etter å ha vurdert saken har jeg kommet frem til at det er riktig å gjøre i dette tilfellet. Saken har stor interesse, og dette er et standardsvar som Tom Vold har sent flere medier, vel vitende om at det kan bli sitert. Dagbladet.no har sitert med samme sitat. Det inneholder heller ingen opplysninger som ikke egner seg å publisere.
Jeg har vært en av flere aktive deltagere i debatten rundt både denne kjennelsen og selve saken. Mye av det jeg har kommentert har blitt lenket til på Twitter av meg selv eller andre, men ikke alt. Poengene er imidlertid de samme, og det er ingen hemmelige argumenter.
Min andre epost til tingrettsdommeren er ikke godt skrevet ettersom den ble tastet inn i farta, men her er den uredigert uansett:
Takk for svar!
Jeg fikk også en meget god forklaring av hvordan dette normalt fungerer, av sorenskriver Helge Bjørnstad.
Det akutte journalistiske spørsmålet er om “namsmannsmodellen” er brukt i denne saken?
Isåfall kan saken gå videre gjennom rettssystemet uten at det på noen som helst måte er problematisk.Det neste spørsmålet er nesten like viktig: Hvor lenge vil hemmeligholdet vare?
Vi trenger ikke nøyaktig dato, men det er nødvendig å vite om det er snakk om dager eller uker.Jeg har personlig fulgt med på denne utviklingen i mange år. Som mediemann med bakgrunn fra IT-bransjen, og med lengre erfaring på blant annet juridiske lisensavtaler innen både det som kalles proprietære og “fri programvare”-lisenser har jeg sett mye på jus i møte med teknologisk utvikling. Her er det mange skjær i sjøen, og tidligere vedtak i slike saker har fått større konsekvenser enn de fleste kan forstå når de sitter midt oppe i det. Dette har vært spesielt prekært i USA der lovgivningen og rettssystemet er anerledes, men konsekvensene er store også i det norske rettssystemet – uansett utfall. (jeg har bodd og jobbet i USA 2 ganger, blant annet i Silicon Valley).
Som en aktiv deltager i debatten om denne og lignende saker, er jeg opptatt av at det hele foregår på en transparent måte, og at politikerne kommer på banen før viktige prinsippielle spørsmål avgjøres av byråkrater i etater og i rettssalen.
Det er ikke mitt ønske at politikere blander seg inn i domsstolens avgjørelser, og spesielt ikke enkeltsaker, men jeg følger ekstra nøye med nå fordi det internasjonalt har vært mange grunner til å være bekymret.
Jeg ønsker ikke på noen som helst måte å påvirke deg som dommer, men som fagmann fra både IT- og mediebransjene med en stor interesse for både økonomiske idehistorie og teknologiers historiske utvikling og påvirkning av samfunn, vil jeg påpeke noen faktaopplysninger som ligger til grunn for den store interessen rundt denne saken:
Piratjegerne har samlet inn alt de trenger av logger og bevis fra før av. Det eneste beviset som Lyse Tele sitter på, er et kundenavn som knyttes opp mot IP-adressen og datoen. Advokatene har alt det andre fra før av. Poenget med bevissikringen av dette er å hindre at den opplysningen slettes før ankeprosessen går videre. Det er forståelig, ettersom blant annet Tele2 har sagt at de skal begynne å slette automatisk for å hindre at slike utleveringskrav skal komme, men dette er ikke et bevis som krever lengre tid å sikre.
Dersom det er flere bevis som skal sikres, så er det ikke av Lyse Tele. Isåfall er det bevis som kunne vært sikret før rettssaken. Det betyr at det bare kan være to andre grunner for videre hemmelighold av kjennelsen:
1. Hente bevis fra tredjepart med utgangspunkt kjennelsen
2. Skjule etterforskningsmetoderHvorvidt det åpnes for begrunnelse 1 når det er hemmelig kjennelse er utenfor min jus-kompetanse, men jeg vil anta at det er lov. Begrunnelse 2 fremstår som uaktuelt ettersom det bare er snakk om sikring av bevis i sikringsfasen.
Tilslutt vil jeg bare gi noen opplysninger for å avklare eventuelle misforståelser:
1. Jeg er nettsjef i Teknisk Ukeblad og medlem av norsk redaktørforening
Dette gjør det problematisk for meg å være en aktiv deltager i debatten rundt denne saken, og Teknisk Ukeblad har derfor ingen journalister som jobber journalistisk med spørsmålet. Intervjuet med sorenskriveren ble skrevet som en forklaring der det nederst i teksten ble presisert at intervjuet ble gitt med premisser om at det bare skulle være en forklaring som bakgrunnsinformasjon til kommentarartikkel, men at det ble mest riktig å skrive det som en vanlig sak med sitering.2. Piratjegeren har helt rett i at pirater bør straffes
Saken hadde vært helt uproblematisk dersom politiet hadde bedt om å få utlevert kundeinformasjonen fra Lyse Tele. Jeg synes det er trist at de ikke har prioritert denne saken.3. Politikerne skal ikke blande seg inn i domstolens beslutninger
Når jeg og mange andre krever at politikerne kommer på banen, så er det for å ta en politisk debatt om hvorvidt private aktører skal få lov til å be om utlevering av kundeinformasjon. Vi ønsker ikke at politikere skal blande seg inn i denne enkeltsaken. Vi ønsker at de skal skjønne at dette er en ekstremt viktig prinsippsak.Som sagt, jeg forventer ikke svar på alt i denne eposten, men håper du kan gi svar på de to akutte spørsmålene om hvorvidt namsmannsmodellen er brukt og om hvorvidt det er dager eller uker til kjennelsen blir offentlig?
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
900 77 860
Eposten ble sendt lørdag 9/5-2009 14:06.
Som dere kan lese i min epost står jeg i en etisk problematisk situasjon i forhold til å drive journalistikk på denne saken. Ettersom jeg har vært og fortsatt er en aktiv aktør i nettdebatten, har ikke Teknisk Ukeblad noen journalister som jobber med saken. Jeg kvier meg også for å gjøre mer enn å oppfordre andre journalister til å begynne å stille spørsmål.
Det har jeg dessverre sett lite til. Foruten nettavisen til Dagbladet og noen få NTB-meldinger, er det veldig tynt. Nettavisens IT-journalist har skrevet en meget god kommentar, og hardware.no har mye debatt på sin sak, men de fleste har en «vente og se»-holdning. Det gjør meg trist. Det er mer enn nok man kan spørre politikere om før kjennelsen blir kjent.
digi.no har journalister som har dekket saken, men redaktøren har skrevet en kommentar som er skremmende naiv.
De eneste som tar skikkelig grep er bloggere og andre som deltar i nettdebatten. Følg den på Twitter-hashtaggen #krevsvar.
Jeg synes det er greit at det finnes bloggere, journalister og redaktører der ute som brenner for denne debatten. Da dessverre finnes det for mange der ute som ikke skjønner hva dette handler om og hvilken konsekvenser dette kan få videre.
Men det er flere aspekter i saken som jeg synes er underlig og som ikke kommer godt nok frem i denne debatten (les: som jeg har fått med meg).
Datatilsynes var jo rimelig klare i sin sak når de påpekte at dette var utenfor konsesjonen som Simonsen hadde fått, konsesjonen ble gitt med den forståelsen at opplysningene skulle gies videre til Politiet, og at det kunne bli aktuell å trekke tilbake konsesjonen. Det er derfor merkelig at Simonsen forsatt presser dette frem med fare for i miste konsesjonen, med mindre de satser på at ingen vil gjøre noe og de skal få lov til å drive videre, eventuell lobby våre sovende politikere slikt at nye lover blir vedtatt som gir dem lov til å holde på slikt de vil.
Simonsen har lenge drevet og sendt ut brev/e-post til ISP i Norge med forespørsel om å videresende et brev til fildelere som de har klart å spore opp. Et brev (her må jeg innrømme at det er noen måneder siden jeg så en kopi av det brevet) som de ber at filedeleren skriver under på, en innrømmelse at man er skyldig. Et brev som forøvrig Start (ISP) fikk veldig mye kritikk da de begynte å videresende den (noe de stoppet med etterhvert)
Så i hvilken grad ønsker vi at Simonsen, på oppdrag av både norske og utenlandske aktører, skal drive å etterforske vår nettaktivitet? Og hvem passer på Simonsen? Kan ikke se det er noe kontroll over hva de gjør med disse opplysninger eller hvor godt de passer på dem, da det tross alt er sensitiv informasjon.
Ser nå i etterkant at kanskje mitt poeng faller noe utenfor målet med kommentaren her.. jeg for la gå for denne gang..
At dommen holdes hemmelig kan være betenkelig, men stoler du så lite på det norske rettsvesenet at du personlig som TU's nettredaktør må blande deg inn? Hele tekniskbeta bærer preg av å være Anders' privat blog. Du er ganske så synlig i den såkalte nettdebatten som pågår og det går knapt å lese noe på nettet hvor du ikke har kommentert eller på annet vis ytret din mening, men jeg sliter med å skille Ander som privatperson og Anders som nettredaktør i TU.
Dommen holdes midlertidig hemmelig og med mindre noen mer gode juskunnskaper har tenkt å ta opp den kampen i rettsvesenet så får vi leve med det inntil dommen blir offentlig.
Jeg stoler i utgangspunktet på rettsvesenet, men det var flere faresignaler her som fikk meg til å sjekke nærmere.
Nå frykter jeg at mine antagelser er korrekt. Bevissikringen trenger bare 5 minutter hvis man følger PT-vedtaket om å hente ut IP-adressen. Dersom det gjennomføres en razzia nå, så betyr det at piratjegerne allerede har fått utlevert beviset (identiteten).
Etter hva jeg har fått som svar, gjennomfører ikke Namsmannen razziaer før etter at kjennelsen er rettskraftig, det vil si etter at ankene er brukt opp.
Hvis tingrettsdommeren har gjort jobben sin korrekt, har han brukt "namsmannsmodellen", og så sitter namsmannen på identiteten frem til ankene er ferdig.
I og med at kjennelsen kom tirsdag, er det overveiende sannsynlig at det pågår en razzia.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Det er ingen tvil om at denne saken er bekymringsverdig – at verken norske medier eller politikere har fått med seg at presedens i "liknende" saker er svært viktig i bevisføring i retten er ille nok i seg selv, men når det i tillegg gjelder noe som går så direkte inn i folks privatliv begynner det å bli farlig.
Det jeg dog syns er merkeligst av alt her er, som du selv spør dommeren om, hva begrunnelsen for hemmelighold er. Jeg er verken IT-fagmann, utdannet innen jus eller journalist, men for meg virker det utenkelig at dommeren her har forstått hva saken egentlig dreier seg om. Igjen, som du sier, alt Simonsen ikke allerede har fått tak i er opplasterens navn.
Og når hemmeligholdet da begrunnes med fare for bevisforspillelse skjønner jeg ingenting. Mener de at det er fare for at Lyse-ansatte vil slette de relevante dataene om det blir kjent at de må gi dem fra seg? Hadde TPBs Peter Sunde, eller en annen med samme fandenivoldske holdning vært inne i bildet ville det vært forståelig. Men her er det (etter all sannsynlighet) snakk om helt vanlige mennesker, gjerne med familier og barn, som sitter med ansvar for disse dataene. Og sist jeg hørte om noe lignende var det å aktivt ødelegge bevis i en rettssak SVÆRT straffbart. Tror dommer Vold virkelig at det er en reell fare for at en av disse sletter dataene, noe som etter all sannsynlighet ville sende dem rett i fengsel? Å tenke slik er både paranoid og absurd, for ikke å si et brudd mot prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist – her er man medskyldig til det motsatte er bevist.
Syns overhodet ikke det er noe problem at du er aktiv i debatten og skriver som journalist om den. Akkurat som en journalist både kan være medlem i et politisk parti og skrive om politikk i en avis. Jeg må si meg litt lei denne nye tankegangen om at journalister skal være en slags objektiv videreformidler av fakta. Det er en umulighet, og at man fremstiller det slik er farlig, folk tror at journalistene er nøytrale, mens ingen fremstilling egentlig er nøytral. Syns det er mye mer redelig å være klar på hvor man står, og hvorfor det man skriver kan være vinklet som det er.
Når det gjelder selve saken, er det merkelig stille blant politikerne enda. Venstres Trine Skrei Grande kom med en kommentar, og Rødt har protestert og sendt brev til regjeringen om dette. Logisk, ettersom dette er to partier som har engasjert seg mye i nett-debatt, fildeling, personvern etc. SV har også tidligere gjort dette, men så langt har det vært stille fra den kanten. Her er det på tide å kreve svar!
Jeg får nok problemer etterpå, men det får ikke hjelpe.
Sjekk søkeloggen din, besøksloggen og tenk over om det er noe der som kunne blitt brukt mot deg hvis en advokat av en eller annen grunn hadde interesse av å få tilgang.
Eg lever av omsetting for tida, spesielt tegneseriar. Loggen min er proppfull av meir og mindre inkriminerande eiendommelegheiter.
Frå XKCD den gongen AOLs søkjeloggar lakk ut:
http://xkcd.com/155/
Eg vil gjerne støtte opp om partiske journalistar som det nye idealet. Stå på, Anders.
Eg lever av omsetting for tida, spesielt tegneseriar. Loggen min er proppfull av meir og mindre inkriminerande eiendommelegheiter.
Frå XKCD den gongen AOLs søkjeloggar lakk ut:
<img src="http://imgs.xkcd.com/comics/search_history.png">
Eg vil gjerne støtte opp om partiske journalistar som det nye idealet. Stå på, Anders.
Bevissikring er begrunnelsen for hemmelighetskremmeriet. Men hvis jeg visste at jeg var den eneste som hadde lastet opp en spesifikk film, og nyhetene kunne fortelle meg at et advokatfirma jaktet på meg, så hadde jeg da begynt med å ødelegge beviser for lenge sida.
Er enig i prinsippet om partiske journalister, jeg mener at dette er lite problematisk så lenge journalisten gir klart uttrykk for sitt ståsted i saken. Og er den upartiske pressen virkelig 100% upartisk? Man kan jo gjette seg til de politiske preferansene til en god del journalister ved å lese artiklene deres. Jeg tror det er plass til, og bruk for, både partiske og upartiske journalister.
En ting som har slått meg underveis i denne debatten, spesielt etter at det ble såvidt nevnt av noen på Twitter (husker ikke hvem): hvor mye har blitt gjort for å kontakte medier og politikere gjennom de mer tradisjonelle kanalene? Det er veldig bra at mange engasjerer seg i denne debatten på Twitter, blogger og andre nettsider, men dersom ingen gjør en større innsats for å spre debatten utenfor disse mediene vil det helt klart bli en liten, intern sak, fremfor en offentlig, stor, betydningsfull sak som det absolutt burde være.
Så langt er det svært få av de som jeg har sett skrive om denne saken som har gjort annet enn å snakke til andre likesinnede.
Jeg mener helt klart at både nyhetsmedier og politikere må bli langt flinkere til å være til stede på internett, men det er samtidig en ganske arrogant holdning blant alle twitrere, bloggere og andre på internett å forvente at så fort man tar det opp i det som i hvert fall i norsk sammenheng er et relativt smått og internalisert forum så vil det automatisk spre seg til andre medier. Denne holdninga har også vist seg å være FEIL.
Hvor er brevene og epostene til regjeringsmedlemmene? Til media? Hvorfor har ikke alle som har twitret om #krevsvar tatt seg de ti minuttene det tar å skrive en saklig tips-epost til en nettavis, eller ringe tipstelefonene deres? Hvorfor har ingen tatt initiativ til protester f.eks. foran stortinget? Slikt blir lagt merke til, uansett hvor konservativt eller reaksjonært det man prøver å nå ut til er.
Jeg vet at de har blitt sendt.
Det har ikke vært lett å få andre medier til å forstå hva som skjer, og hvorfor det er så alvorlig. Det er derfor jeg går til det radikale skrittet jeg gjør nå med å åpent grave meg frem, analysere og spre kunnskap om hva saken egentlig dreier seg om.
Så fort politikerne og resten av pressen våkner, kan vi gå over i normal modus igjen.
Hei,
takk for at du ser på ditt engasjement i saken i et kritisk lys. Jeg har reagert på at engasjementet ditt har satt sterke spor i det journalistiske, men ser at du kan vurdere deg selv på en meget god måte.
Du skal ha skryt for det!
Jeg mener vi kan stole på rettsvesenet i denne saken. Det er klart at det er trist når deler av våre friheter forsvinner, men jeg forstår så alt for godt hvorfor det skjer.
Torvund skrev en artikkel her om dagen. Han poengterer at når stadig flere gjør som de vil – være seg det er på veien, i tollen, skattesnusk eller på nett, er vårt samfunn lagt opp til å sakte men sikkert snøre igjen mulighetene for misbruk.
Året 2009 er året da våre rettigheter på nett ble skrenket inn. Det er ikke filmbransjens feil. Det ansvaret må ene og alene 4 bråkjekke gutter i sverige ta, for de krysset en grense da de i full offentlighet lot som at Pirate Bay hadde blankofullmakt til å forsyne seg av andres åndsverk og fritt distribuere dette.
Jeg mener det er grunn til bekymring. Det jeg har sett hittil er ikke bra. Selv om hvert enkelt ledd i den juridiske prosessen tilsynelatende er korrekt, så er det et klart mønster i hvordan hvert vedtak strekkes lengre enn hva vedkommende byråkrat har åpnet for.
Jeg har gjort mye research rundt det nå, og har også skrevet ned mye av det, men tar kvelden og følger opp i morgen.
Forhåpentligvis blir det nå stilt flere spørsmål slik at det blir en skikkelig politisk diskusjon rundt probelmstillingene.
Det er ihvertfall mer enn nok å spørre om, uavhengig av om kjennelsen offentliggjøres eller ikke.
Jeg ser ikke noe problem i at TUs nett-redaktør har engasjert seg. Det går klart frem i TU hva som er kommentar-artikler og hva som er regulære artikler. Når det gjelder blogg, så er dette på linje med det TV2, NRK og VG bedriver.
Øyvind:
Det er post- og Teletilsynet som har endret politikk. Spørsmålene rundt hemmelighold er åpenbart et seperat jurdisk spørsmål – men absolutt interessant. Jeg minner om at TBP saken ikke var et sivilt tvistemål, men offentlig påtale.
Noen interessante moment:
-Ca 10% (?) av Lyses _egne_ brukere kjører på 10.x.x.x adresser mot en sentral NAT server. Er dette tilfellet, kan det hende det ikke lenger er mulig å hente ut kundes indetitet (flere deler da samme IP)
-Partnere hos Lyse (Altibox). Er virkelig Lyse rett motpart om kunden er abonnent hos en Altibox partner? Selv om Lyse eier IP adressen, betyr det ikke at den blir benyttet av Lyse selv. Jeg sjekket med BKK fiber, og ifølge vilkårene er en utelukkende kunde hos BKK, og ikke Lyse (foruten to tv-kanaler!). Lyse opptrer jo da som en regelrett leverandør til BKK, og har trolig ikke tilgang til kundeinfo en gang! BKK eier egne routere/dhcp-servere, selve fiberkablene etc, og har egen kundeservice. Skulle BKK utelvere informasjon, må en ha ett nytt fritak, da PTs vedtak utelukkende gjalt Lyse Tele AS. (BKK er her bare et eksempel).
Dette er ei viktig prinsipiell sak og eg støttar engasjementet ditt fullt ut. Er einig med Trond_Aa i at dei vanlege kanalane ikkje må gløymast. Når ein er hekta på Twitter og andre sosiale medium, er det fort å gløyma at desse kanalane enno berre når ein liten brøkdel (om enn ein del av dei mest aktive på nettet).
Sjølv har eg sendt epost til mine eigne stortingsrepr. Erling Sande (Sp) og Ingrid Heggø (Ap og justiskomiteen) og bedt dei ta tak i saka. Sjå også eige blogginnlegg på http://sveino.blogspot.com
Jeg har diskutert etiske problemstillinger med Norges Presseforbund idag, og forklart hvordan jeg vurderer å følge opp denne saken fremover.
Tilbakemeldingene var gode, så jeg har presseetisk grønt lys.
Problemet er at jeg fra før av har litt for mye å gjøre, så det spørs om jeg i det hele tatt greier.
1 uke etter den hemmelige kjennelsen er den fortsatt hemmelig. Reaksjonene så langt kan best beskrives som dundrende stillhet.
Journalister skal stille spørsmål.
Eller er det jeg som ikke fulgte godt nok i timene?
Ikke gi deg er du snill. Det er klart at du ikke trenger å være objektiv i denne saken. Hele saken er alvorlig – jeg forstår ikke hvorfor det er så stille. Er det ingen andre som bryr seg? Er vi kanskje så late og rike at vi ikke orker å reise oss fra sofaen? Jeg har tatt opp saken med ganske mange "vanlige folk" og de er mer interesserte i å diskutere Paradise Hotel, denne saken interesserer folk ganske lite. Den er jo litt akademisk og komplisert – ikke så lett å få øye på skurken. Ingen kjendiser.
Noe av grunnen til at "mannen/damen i gata" foreløpig ikke interesserer seg for dette er nok mangelen på bredere pressedekning av saken og mulige konsekvenser. Og selv på DB.no og Nettavisen drukner nok denne blant mange andre saker. ITavisen, Twitter, #krevsvar, blogger, et helsides innlegg av IKT-Norge i DN osv er nok heller ikke nok foreløpig, men vi kan ikke gi opp av den grunn. Jo flere plasser dette dekkes jo bedre.
Noen tror kanskje at dette ikke vedgår dem og at det hele bare er en kampanje drevet av "nettpirater" og folk som støtter nedlasting av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet. Nei, vi kan ikke gi oss enda.
Jeg må si jeg er litt spent på begrunnelsen for hvorfor dette er noe som vedgår alle. Slik jeg ser det, er det ikke uten grunn at det i all hovedsak er bare er "de" som reagerer på konsesjonen fra PT og kjennelsen fra Stavanger tingrett.