Dette var selsagt en skuffende og ubehaglig opplevelse, men som jeg sier til Journalisten.no, har det vært en ryddig prosess.

«Gravemaskinen»

Jeg har da også fått muligheten til å gå videre med et prosjekt som vi ikke kom lengre enn til prototype-stadiet i Teknisk Ukeblad. Hvor langt jeg tar dette, avhenger av hva slags partnere og finansiering jeg klarer å stable på bena de neste ukene.

Flere planer med forskjellig ambisjonsnivå ligger på bordet, og det inkluderer alt fra «all-in» med opprettelse av aksjeselskap med ambisiøse vekst og utviklingsplaner, til et deltidsprosjekt ved siden av en annen stilling.

Akkurat nå har jeg et unikt «window of opportunity», ettersom jeg har noen få måneder til å få brikkene til å falle på plass, og ettersom jeg har to unikt kompetente mennesker med på laget. Hvis vi får på plass de nødvendige rammebetingelsene, og blir enige oss i mellom, vil det bli spennende tider for flere enn oss fremover.

Prosjektet har arbeidsnavnet «Gravemaskinen», og det er et konsept jeg har syslet med i cirka halvannet år. Den første funksjonen er på prototype-stadiet, mens de andre ligger i skisser og punktlister. Som en liten teaser kan jeg (med litt unøyaktighet) beskrive prototypen som en automatisert «light»-utgave av BT’s faktasjekk.no.

Jeg er såpass sta av natur, at jeg her og nå slår fast at prosjektet uansett skal gjennomføres i en eller annen form. Er man tjukk nok i hodet, så gir veggen etter!

Teknisk Ukeblad

Det går ut over den redaksjonelle kvaliteten når man kutter i staben, og selv om jeg kan beskyldes for å forsvare meg selv, vil jeg hardnakket påstå at Teknisk Ukeblads redaksjon ikke har dødkjøtt. Det har vært en fryd å jobbe med så kompetente og meningssterke mennesker – selv når de var uenige med meg, og det har vært fantastisk lærerikt å  høre på diskusjoner mellom så faglig godt kvalifiserte journalister på temaer som jeg kan lite om.

Dette er en redaksjon der journalistene virkelig kan feltene de skriver om, og der kvalitetsjournalistikk ikke bare er en floskel. Dette vil på ingen måte forandres etter at jeg slutter, og jeg kommer også til å skrive noen kommentarartikler for TU.no i tiden fremover.

Det var synd at jeg ikke fikk gjennomført Gravemaskinen og flere andre prosjekter i Teknisk Ukeblad, men det er trolig bedre at jeg forsøker å få de til utenfor, og så heller komme tilbake med systemene når de virker slik de skal.

Det var ihvertfall umulig for Teknisk Ukeblads nye sjef å gi meg mer ressurser og større budsjett akkurat nå, og jeg ville nok blitt veldig frustrert av å ikke få gjennomført det jeg tror på.

Teknisk Beta

Hva skjer med Teknisk Beta?

Sannheten er at jeg ikke vet, og det gjør nok heller ikke Teknisk Ukeblad.

Det har vært vannvittig gøy å skrive her, og spesielt når vi har hatt gode nettdebatter, men en beta blogg må skrives av noen som virkelig har lyst til å gjøre det. Det kan nok bli aktuelt for flere, men de må få litt tid til å la lysten komme frem.

Da gjenstår det bare å takke for meg!

Mvh
Anders Brenna

Følg meg på Twitter

Code Camp 2009 er en av de første bloggene vi kjører på Teknisk Blogg

Dette er en Wordpress MU installasjon som vi har tenkt å bruke til flere ting. Foreløpig har vi bare sluppet til 2 studentgrupper på reisefot, samt at vi har gjort noen tester på hvordan vi kan bruke en slik blogg til å dekke spesialfelt enten det er en konferanse, en hendelse eller en serie med nyheter. Dette har stort sett ikke blitt presentert utad, og de som går på rotnivået til domenet vil se at vi ikke er klare der ennå.

Denne uken har vi sluppet til bloggeren Anders Haugeto, som skriver en uke lang blogg fra Code Camp 2009 i Oregon, USA. Han forteller om sine egne erfaringer og lærdommen han tar med seg.

Ettersom bloggen i utgangspunkt er ganske så usynlig, har vi lagt opp til en henvisning fra vår forside.

Nederst på TU.no har vi lagt en henvisning til Codecamp-bloggen.

Her legger vi hvert innlegg inn fortløpende i en punktliste, og så lar vi den ligge på forsiden ut uken som Code Camp varer.

Hvorvidt dette er et engangstilfelle eller noe vi kommer til å gjøre mer av, avhenger av hva leserne synes om både måten vi gjør det og om de opplever bloggen som interessant nok.

Som alltid med denne løsningen, gjøres videreutviklingen «on the fly». Vi prøver oss frem, og forhåpentligvis blir den litt bedre hver gang.

Sist gang, på NOKIOS-konferansen i Trondheim, testet vi ut løsningen på en skjerm arrangøren selv satte opp. Det viste seg at den ikke støttet 1920 punkters bredde, og vi måtte derfor gå ned fra 3 til 2 spalter.

Det har vi gjort denne gangen også. Selv om vi stiller med egen skjerm, måtte vi sende ut en bærbar PC som ikke støttet full oppløsning. Det er nok litt uprofft, men sånn er det når man prøver seg frem.

På PEA gjorde vi vårt første forsøk med scrollende nyheter, men vi fikk kom ikke helt i mål. Det har vi ikke gjort nå heller, men løsningen fungerer godt nok til at vi har tatt den i bruk. Vi har lagt opp til at 2 nyheter vises av gangen i den venstre spalten, og så prøver vi oss frem for å få størrelsen til å se nogenlunde riktig ut. Vi har en liten utfordring om at alle nyhetene må ta like mye plass, og istedenfor å bruke mye tid på det nå, har vi bare akseptert det som en del av rammebetingelsene på denne messen.

Her kan du selv sjekke ut skjermen på din egen PC: teknu.no/konferanse

Ettersom vi foreløpig har valgt å ha en fast URL for alle konferanser, legger jeg ved en skjermdump av hvordan den ser ut nå:

Ettersom skjermen står på vår stand, og ikke sentralt utenfor foredragshaller, har vi valgt å droppe Twitter-feed denne gangen.

Innholdet på den høyre (midterste) spalten er også fylt med reklame for Teknisk Ukeblad, istedenfor informasjon om messen/konferansen. Det passer nok bedre på PEA, men tanken vår er at vi deler skjermen opp i redaksjonelt innhold på venstre spalte, arrangørinformasjon på den miderste og diverse feeds fra sosiale medier på den høyre spalten.

Selv om det er langt igjen til vi er på et nivå vi kan være fornøyd med, er erfaringen så langt god og det blir lettere og lettere å raskt sette opp en ny konferanse på skjermen. Det åpner for at vi kan gjøre det mer ad-hoc neste år, og dermed gi langt flere arrangører noe mer interessant enn et kjedelig gammeldags «messeblad».

Dessuten håper vi selvsagt at flere «oppdager» Teknisk Ukeblad etter å ha sett hva vi skriver om og viser frem på disse skjermene.

Slik ser vår stand på PEA-messen ut:

Teknisk Ukeblads stand på PEA-messen

Det gikk rimelig greit, selv om det er noen begrensninger på hva man kan få gjort. For det første er Kindle-formatet laget slik at det ikke på noen som helst måte minner om det originale dokumentet, og for det andre er det begrensninger på hva man får av bilder i blader og aviser på Kindle hvis man laster ned i Europa.

Dessuten er det ikke mulig å legge norsk innhold inn i Kindle Store ennå. Foreløpig krever Amazon amerikansk organisasjonsnummer og amerikansk bankkonto, men alt tyder på at dette vil være på plass før jul.

Vi har uansett sett litt på formatet som Kindle bruker, og bestemt oss for å lage og distribuere en testutgave av ukens utgave til de som vil ha.

Distribusjonen vil gå per e-post, og vi har forsøkt å gjøre det enkelt for oss ved å sette opp et enkelt påmeldingsskjema for de som ønsker å være med på eksperimentet:

Som det står i beskrivelsen, er det gratis å delta, men de som ønsker å få Kindle-utgaven direkte på sin e-post må betale 0,99 dollar direkte til Amazon for å dekke deres avgift hos teleoperatørene.

Det er to måter å sende eget innhold til Kindle:

• [bruker]@kindle.com (0,99$)
• [bruker]@free.kindle.com (USB)

For min del blir dette anders.brenna@kindle.com og anders.brenna@free.kindle.com.

For å unngå svinedyr spam, må brukeren selv velge å åpne for hvilke e-postadresser som kan sende innhold til Kindle. Vi tror derfor at det mest fornuftige er å motta «Teknisk Ukeblad Kindle Edition» til vanlig e-post først, og så videresende den selv. Det er da også default valget i vårt lille skjema.

Når vi likevel tar med de to andre alternativene, er det fordi dette er en test. Vi ser gjerne muligheten for å teste muligheten for å sende direkte, og tar gjerne imot innspill på hvordan det virker eller eventuelt ikke virker.

I utgangspunktet består testen i å sende en ren tekstbasert utgave av TU37/09. I tillegg ser vi for oss å teste andre enkle alternativer. Internt har vi laget en enkel prototype på å sende Teknisk Beta filtrert på måned og/eller på tag.

Vi har for eksempel lagt inn en egen Kindle-utgave av Teknisk Beta som tar med alle innlegg merket med «nettdebatt». Dette er en artig liten måte å gjenbruke innhold på tvers av publiseringsdato, og som for eksempel kan brukes til å bygge samleverker fra Wordpress-blogger eller andre RSS-feeds med fullt innhold.

Vi har også satt opp et system som gjør det mulig å sette sammen egne temautgaver fra Teknisk Ukeblad. Vi har for eksempel lyst til å sette sammen en egen Kindle-bok der alle artiklene i piratjakten (krevsvar) er samlet. Dette er et system som er litt mer fleksibelt enn Teknisk Beta filtrert på tag, ettersom dette gjør det lettere å redigere rekkefølge samt hva som skal med.

Det kan for eksempel brukes til å sette sammen årskavalkader for hver enkelt journalist, eller bare de artiklene som journalisten selv er stolt av. For min egen del vurderer jeg å sette sammen en egen bok der jeg samler mine kommentarartikler, eventuelt en egen spesialutgave for alle artikler der jeg har skrevet «…kan ikke engang stave IT…».

Det er gøy å teste ut Amazon Kindle på denne måten, men det er ikke det eneste formatet vi skal støtte i tiden fremover. Kindle ble valgt først fordi lesebrettet møtes med stor forventning, fordi de har en forretningsmodell som er oppe og går og fordi Amazon har vært smarte nok til å gjøre formatet så enkelt som mulig. Det er dessverre proprietært, men det er i praksis bare enkel HTML (ikke CSS) som er komprimert.

Jeg skal skal komme tilbake med mer om hvorfor det er så genialt, og også litt om hva slags begrensninger det forårsaker, men nå stopper jeg for denne gang med en oppfordring til flest mulig Kindle eiere om å delta i testen. Dere som ikke har fått dere en Kindle ennå, kan vente til iPhone-utgaven kommer til Europa, og/eller til PC-versjonen kommer ut av lukket beta.

Her er lenken for å melde seg på Teknisk Ukeblads betatest av Kindle. Den leses kun av meg, og jeg distribuerer ikke e-posten videre til noen.

Prisen endte på 374 dollar, 100 dollar mer enn prisen som vises på Amazon’s hjemmeside. Det skyldes at dette er en elektronisk enhet, og dermed ikke fritatt fra den norske merverdiavgiften på 25%, samt at Amazon også tok seg godt betalt for forsendelsen.

Førsteinntrykket er veldig godt, selv om jeg fortsatt har størst tro på mobilen som fremtidens elektroniske leser for nyheter. Lesebrettet egner seg godt til bøker og teksttunge magasiner. Hvis det skal brukes dagsaviser blir det uansett nødvendig å fjerne store deler av bildebruken, og redigere en ny grafisk pakke som skiller seg fra dagens PDF-utgaver av papirproduktene.

Jeg kommer med mer om Kindle etterhvert, men foreløpig får dere nøye dere med noen bilder av den tatt med iPhone på toget hjem fra jobb i går.
Se beskrivelsene av hvert bilde for litt mer informasjon:

Se også tidligere artikkel fra da vi i Teknisk Ukeblad gjorde våre første forsøk med å legge Teknisk Ukeblad på lesebrett.

Som alltid med slike presentasjoner, kan det være vanskelig å få med seg helheten bare ved å lese slides. Sånn er det bare.

ITAKT

ITAKT er forøvrig en forkortelse for Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak. Medlemmene består av bedrifter som jobber med internett, og som vet litt mer enn gjennomsnittspersonen om hvordan ting faktisk fungerer.

Advokatfirmaet Simonsen var også på plass med foredrag av piratjeger og advokat Rune Ljostad. Han var dessverre ikke tilstede på mitt foredrag, noe jeg hadde håpet på ettersom jeg mener at han kunne lært en ting eller to. Dessuten ville han i såfall fått med seg at folk ikke har «gjemt seg i skyttergravene», slik han hevdet.

Selv har jeg for eksempel stor forståelse for mange av argumentene som piratjegerne i Simonsen bruker på vegne av sine klienter. Hovedbudskapet mitt er at metodene og midlene de ønsker å bruke ikke vil løse noe som helst, og at de i praksis ødelegger internett og dermed samfunnet vårt.

Vi lever i «kunnskapssamfunnet», sies det. Jeg har begynt å tvile.

Krevsvar

PS! Jeg ringte Gulating lagmannsrett igjen på mandag.

- Den er ikke ferdig, svarte saksbehandler Jannicke Vognstølen.

Nok en gang…

Hvis flere har lyst til å følge opp, er saksnummeret 09-105319. Ansvarlig dommer er Kjell Frønsdal, og saksbehandler Vognstølen har direktenummer 55 69 95 27.

Denne gangen stiller arrangøren med egen skjerm. Vi redigerer den fra kontoret vårt i Oslo, mens journalisten konsentrerer seg om å rapportere og fotografere.

Slik ser skjermen ut nå:

Alle Twitter-meldinger med knaggen #nokios blir vist på skjermen.

Vi har lagt opp til nyheter på venstre side, og program + Twitter-meldinger på høyre spalte. Normalt deler vi skjermen i tre, men arrangøren hadde ikke en skjerm som taklet oppløsningen på 1920.

Hvis noen har lyst til å vise skjermen fra NOKIOS, er det bare å peke nettleseren til teknu.no/konferanse

PS! Artiklene er ikke klikkbare – by design.

Oppdatert: Slik så skjermen ut på konferansen:

«Heidi Grande Røys»
Hva om vi for eksempel gjør et kjapt oppslag for å sjekke hva Fornyingsminister Heidi Grande Røys har blitt sitert på i Teknisk Ukeblad:

Her er det nok ikke så mye kontroversielt, men vi ser ihvertfall raskt at fornyingsministeren faktisk har vært synlig for Teknisk Ukeblads lesere.

«Oljeutvinning»

Kanskje er det mer interessant å se hva forskjellige mennesker har sagt om «oljeutvinning» i uttalelser til Teknisk Ukeblad:

Gravemaskinen

«Fremtidens gravejournalistikk er allerede her. Den er bare ujevnt fordelt.»
- fritt etter sci-fi-forfatter William Gibson (Neuromancer)

Eksemplene ovenfor kommer fra en preview-utgave av Gravemaskinen, et redaksjonelt arbeidsverktøy som alt for lenge har ligget på vent i idé-stadiet.

Planene er ambisiøse, men foreløpig er ressursene for små og tiden for knapp. Både vi i Teknisk Ukeblad og resten av mediebransjen bruker for mye tid på dagens (og gårdagens) problemer, istedenfor å tenke et par skritt fremover.

Vi får se hva som skjer med pressestøtten når kulturminister Trond Giske eller hans etterfølger kommer med sin plan. Blir det mer til papiraviser som stadig færre gidder å lese, eller blir det en investering i fremtidens journalistikk?

Mer informasjon om Gravemaskinen kommer kanskje…

Dette er et av de viktigste spørsmålene alle som jobber i nettaviser eller med andre nettbaserte tjenester må stille seg, ettersom svaret eller svarene avgjør hva slags forretningsmodeller vi må få på plass for å etablere nettet som en bærekraftig kanal for flere enn nisjenes vinnere.

Mange medieledere både i Norge og internasjonalt har plutselig fått troen på at leserne vil være villig til å betale for nyheter på nett. De kan ikke vise til noen holdningsendring, men peker isteden på nødvendigheten. Det blir å starte i gal ende, og det blir ikke et pent syn når virkeligheten kommer med fasiten om relativt kort tid.

Jo Christian Other House (Oterhals) i VG Nett skrev for cirka en uke siden ett interessant blogginnlegg om «The valuation of worthless». Der kommer han blant annet med det som noen kanskje tolker som enbrannfakkel:

My claim is that it’s hard to get paid for content online, because content have hardly had any intrinsic value at any point in human history: Trying to learn people to pay for content online, is not just unlearning a bad habit; it’s actually trying to teach them to do something they’ve never done before in their life.

Han trekker frem 3 eksempler der kundene egentlig ikke betaler for innholdet:

• TV
• Bøker
• Papiraviser

Jeg svarte med en kommentar på bloggen hans.

Etter å ha fått en invitasjon i forrige uke, fikk jeg tilgang i går. Det har blitt litt testing, men ikke nok til en fellende dom. Ettersom interessen er så stor, tenkte jeg likevel å gi et lite førsteinntrykk her på Teknisk Beta, før en av våre seriøse journalister skriver litt skikkelig om Google Wave.

Slik ser Google Wave ut:

Google Wave

Nettsiden er delt i tre: Foldere + kontakter, oversikt over «Waves» og en Wave. Sånn sett ligner Google Wave på tradisjonelle nettbaserte e-postsystemer som Microsoft Exchange eller GMail.

Hver Wave er en nøstet tråd der man skriver tekst, legger inn bilder, lenker, multimedia eller andre widgets. Man kan ta en reply til seg selv eller til andre som er invitert på din Wave, og på samme måte som med EtherPad, kan man i sanntid se hva andre skriver.

Jeg har foreløpig bare rukket å teste Wave som et chatteverktøy og som et notatsystem, men det fungerer godt til begge deler. Det var lett å kommunisere og skrive i fellesskap, men selv med bare to kontakter føltes det allerede litt uoversiktlig. Det blir sannsynligvis verre med flere, men jeg ser ikke bort fra at litt aktiv smart bruk av søketeknologi kan løse det potensielle problemet.

I Teknisk Ukeblad bruker vi delvis Yammer til å avlaste overdreven bruk av e-postsystemet, og jeg ser at Google Wave kan erstatte mye av den bruken, samt åpne for lettere samarbeid i redaksjonen når vi er flere som jobber med en sak eller et prosjekt. Det ser også ut til å fungere godt i kommunikasjon på tvers av arbeidsgivere og arbeidssted, men jeg holder litt igjen på entusiasmen for hvor fantastisk det eventuelt er som prosjektsystem. Det kan bli veldig bra til det, men jeg tror vi må prøve oss gradvis frem først.

En kul funksjon er muligheten til å spole tilbake, og gå trinnvis gjennom alle bidragene til en Wave gjennom en avspillingsfunksjon. Den gjør det enkelt å se hvordan utformingen av tekstten++ har blitt til, samt hvem som har bidratt med hva.

Alt i alt er førsteinntrykket positivt, men jeg tror det vil ta tid før selv de mest ihuga fans dropper e-post til fordel for dette. Jeg vil gjerne kommunisere med DEG gjennom Wave, men vil ikke bruke det til å samarbeide med folk som har mer enn nok med å holde orden på et gammeldags e-postsystem.

Da jeg fikk min tilgang, fikk jeg 8 invitasjoner. De er delt ut, men de heldige mottagerne må smøre seg med tålmodighet. Det tok nesten en uke før jeg fikk min tilgang, og Goolge skriver at det vil ta litt tid. Det spørs derfor om tilgangen er på plass før helgen.

De som er på Google Wave, kan nå meg via abrenna@googlewave.com