Har dere prøvd dialog?
En nordmann på 21 år har fått sparken fordi han skrev nedsettende om sin sjef på sin private blogg.
Aktuell problemstilling
Jeg vil skrive litt om saken her på Teknisk Beta, fordi den er en av altfor mange eksempler på at vi har en stor kløft mellom unge og gamle, mellom de som skjønner internett og de som ikke gjør det, samt mellom de som mener det er “fritt frem” for alt og de som er opptatt av god folkeskikk.
Fikk sparken
Han navnga ikke sjefen, men det var tydeligvis ganske lett å finne frem til hvem det var. Arbeidsgiveren Proffice kom med kontant reaksjon:
«Du avskjediges med øyeblikkelig virkning. (…) Årsaken til avskjeden er tekst som står på din blogg. Det likte vår kunde og vi særdeles dårlig,»
Dermed sto den unge arbeidstageren arbeidsledig i en tid det blir ekstra vanskelig å få ny jobb.
Vanskelig sak?
- Dette er en vanskelig, vanskelig sak – vi går nå gjennom dette på nytt sammen med våre juridiske rådgivere fra NHO; hvis vi har gjort noe feil, må vi rydde opp, sier Erik Nyhus, direktør for industri og logistikk i arbeidsgiveren Proffice til Dagbladet.no.
Nei! Dette er ikke en vanskelig sak. Det er en ubehagelig sak, men det er noe helt annet.
21-åringen har gjort noe dumt, og jeg mener handlingen kvalifiserer til en oppsigelse. Det jeg reagerer på er at oppsigelsen kommer på direkten rett i posten uten noen som helst forvarsel.
Hvorfor har man ikke forsøkt dialog?
Jeg vil tro at det ikke er uvanlig at en 21-åring gjør dumme ting, og at vedkommende kan trenge å få høre at dette ikke er akseptabelt.
En leder må ta ubehagelige beslutninger, men det inkluderer også å ta ubehaglige samtaler før man gjør det.
I dette tilfelle har ledelsen vært feig. De har sendt en oppsigelse uten å se vedkommende i øynene, og uten å høre på en forklaring først.
En fornuftig leder ville kalt den ansatte inn til møte, spurt om vedkommende har tenkt over hva han har gjort, og gitt vedkommende mulighet til å beklage. Kanskje var det for grovt til at det kunne aksepteres uansett, men å ta en beslutning om å sparke noen uten å lytte først er IKKE ledelse.
Skjønner ikke internett
Internett er noe nytt og skremmende for mange, og for andre er det en boltreplass de ikke helt skjønner seg på. Det er ikke et fristed for kriminelle gærninger, men det er heller ikke et sted man kan gjøre ting uten at det får konsekvenser.
I alle andre sammenhenger oppmuntres det til dialog, men på internett er det tydeligvis anerledes. Hvorfor er det slik?
Oppdragelse
Jeg har jobbet mye med nettdebatt, og min viktigste erfaring er at det nytter med dialog på internett. Hvis noen går over streken, så må man si det til de slik at de får muligheten til å rette det opp.
Det er akkurat som med oppdragelse av unger. Alle barn kommer til å gjøre noe galt, og da må man gjøre det klart at man ikke aksepterer det. Å ty til oppsigelse på direkten når en ung mann skriver noe dumt på internett, er like dumt som å fysisk banke en unge som gjør noe galt.
Sluttresultatet blir ikke bra, og ingen av delene bør aksepteres av samfunnet vårt.
Håp for fremtiden
Selv om dette i mine øyne var en gal håndtering av saken, gir denne uttalelsen meg et glimt av håp for fremtiden:
- Arbeidstakeren har krav på rettferdig håndtering, og vi gjennomgår rutinene våre for å se om det er noe vi kunne eller burde gjort annerledes, sier Proffice-direktøren.
En annen ting i denne saken er at disse overordnede tydligvis ikke skjønner et kvekk av internett, de ba ham fjerne blogginnleggene noe han har gjort, men det tok meg bare to sekund å finne tekstene selv om han hadde slettet dem fra sin blogg.
"tydeligvis ganske lett å finne frem til hvem det var." Det er sikkert lett å finne ut hvem det er hvis du vet hvor han som blogget jobbet, men for alle andre som ikke vet det så er det veldig vanskelig i det hele tatt å vite hvor han jobbet pga at han var ansatt av Proffice og jobbet for en ikke navngitt kunde som heller ikke jeg kan se har vært navngitt i bloggen.
Faktisk går Dagbladet mye lengre i å avsløre hvem denne sjefen er enn bloggeren selv som fikk sparken, da de kommer med detaljer om alder og hva slags type lederstilling vedkommende har.
At de har vært feige er helt sikkert, han fikk jo jammen meg ikke engang komme selv tilbake å hente sine ting.
Hadde vært interessant om det hadde kommet en uttalese fra en juss-person i denne saken.
Jeg synes ikke det er et stort problem at man kan finne de slettede innleggene. Det er bra av historiske årsaker.
Jeg er mest opptatt av at vedkommende skjønte at han gjorde noe galt, at han beklager det og at han får muligheten til å beklage det.
Man bør ikke slippe unna med hva som helst bare ved å si unnskyld i ettertiden, men den forulempede sjefen fortjener en ordentlig unnskyldning, og hun bør høre på den.
Hvis hun og Proffice etterpå konkluderer med at det fortsatt er på plass med en oppsigelse, så støtter jeg den beslutningen.
Min sterke reaksjon kommer nok av at jeg har opplevd så mange mennesker som har reagert kraftig på nettskriblerier, enten det har vært på blogger eller i nettdebatt, men som ikke vil gjøre noe med det. De foretrekker å truse med søksmål, boikotte eller hva som helst. Noe så enkelt som å svare vil de ikke.
I digi.no hadde vi jempeproblemer med nettdebatten. Vi fikk mye rart, og vi/jeg fikk mye kjeft fra diverse firmaer. Jeg valgte å delta i debatten, og å svare der jeg mente det var på sin plass.
Jeg gjorde det alltid klart at jeg personlig leste alle innlegg, og tok til motmæle der kritikken kom på uberettiget grunnlag. Når vi gjorde skrivefeil, så rettet jeg det og takket leseren for å gjøre meg oppmerksom på det.
Etter kort tid ble debatten mye bedre. Det opplevde også flere av selskapene som kritiserte meg for nettdebatten vår. Jeg fikk noen av de til å delta under fullt navn, og med selskapets navn. De fikk fortsatt mye pepper, men ble respektert for å stå rakrygget.
Det vil alltid være noen som går for langt i nettdebatten, på blogger eller i andre forum på internett. De fleste kan vi nå med god "oppdragelse", men akkurat som med unger, vil det alltid være noen vi ikke klarer å nå inn til.
Det vil alltid være unger som knuser en rute – med vilje, og det vil alltid være bloggere som skriver ting som samfunnet ikke kan akseptere.
De kan og må vi ta litt hardere, men vi kan ikke ta alle på den måten. Da oppnår vi bare en eskalering av konfliktene.
Advokat og arbeidsrettsspesialist her. Dette er faktisk en interessant gråsone, kravet for avskjed er grov illojalitet, noe som må vurderes konkret (det vanlige er tyveri, underslag eller andre kriminelle handlinger). I dette tilfellet synes det som at vurderingen er at trakasseringen er så vidt grov at det kvalifiserer til grov illojalitet. Rettspraksis på området er omfattende, men det foreligger ikke noe som sier noe veldig lurt til vår konkrete situasjon. Det er riktig at denne saken kunne gi en interessant presedens, men jeg har liksom en vag følelse av at denne guttungen heller vil legge den bak seg enn å forfølge arbeidsgiver rettslig.
Jeg tror heller ikke at han har noen stor interesse av å følge saken videre gjennom systemet.
Han gjorde noe dumt, og kanskje var det så dumt at han fortjente sparken.
Jeg reagerer på at ledelsen sparket ham på direkten for å ha skrevet noe på sin blogg. Han anonymiserte det han skrev, så man kan ikke si at han bevisst var ute etter å henge henne direkte ut. Han burde forstått at det var tilnærmet likegodt, men han burde fått muligheten til å forklare seg og be ordentlig om unnskyldning før beslutningen om oppsigelse ble fattet.