Professorene tar feil
Onsdag 1. april publiserte Aftenposten en kronikk fra to professorer som mente at løsningen på medienes problem er økt pressestøtte.
Dette er skremmende naivt, og viser en manglende forståelse for hva som må til for å redde journalistikken og løfte kvaliteten i tiden fremover. Undertegnede ringte derfor Aftenpostens debattsjef, og ba om å få svare. Det fikk jeg, men bare 1100 tegn, noe som er hardt for en nettentusiast som liker å skrive utfyllende svar på nettet.
Aftenposten har ikke lagt ut svaret, og siden jeg ikke har rukket å skrive mer utfyllende, legger jeg ut det korte svaret her:
Journalistikkens gullalder kommer
Økonomi- og medieprofessorene Hans Jarle Kind og Helge Østbye burde forstå medieøkonomi, men skrev en lite gjennomtenkt kronikk om hvordan kvalitetsjournalistikken skal reddes gjennom å øke pressestøtten til papiraviser.
Hvordan er det mulig å si at journalistikken er best på papir, fordi det er der pengene kan tjenes, og samtidig si at papiravisene trenger mer pressestøtte?
Pressestøtten burde gått til journalistikk, og man får mest for pengene på nett. Flere nisjenettsteder går med overskudd, men de er usynlige fordi de finansierer søsterpublikasjonenes underskudd. Akkurat som på papir, får gode nettaviser bedre betalt enn dårlige.
Annonsørene ser ikke bare på antall klikk, men også på merkevaren. Nyheter vil alltid forbli gratis, men det blir snart lett å tjene gode penger på god nettjournalistikk. Leserne trenger ikke å betale. Det kan arbeidsgiverne gjøre, slik de gjør i dag med ansattes papirabonnement.
Ikke hør på dommedagsprofessorene som spår journalistikkens død. Lukk opp øyne og ører, så vil dere se at vi står på startstreken til journalistikkens gullalder.
Etter kronikken og mitt svar, ble det også en kort radiodebatt på NRK kulturnytt torsdag 2. april. NRKbeta har vært så snille at de har lagt ut innslaget som en nedlastbar MP3-fil.
Journalistikken står foran en svært turbulent periode, men økt pressestøtte til papiraviser gjør mer skade enn nytte. Pengene bør brukes på journalistikkens fremtid, slik at den overlever frem til de nye forretningsmodellene er bærekraftige.
PS! Jeg kom på at jeg skrev litt om dette 12. juli 2008 på min private blogg da jeg jobbet som redaksjonssjef i digi.no: Dagsavisens skammelige forside
Har du noen tall (eller formening) om hvor mange som får betalt sine aviser av arbeidsgiveren? Jeg er redd disse frynsene ikke er jevnt fordelt i befolkningen.
Jeg har ikke tall, og de er helt sikkert ikke jevnt fordelt i befolkningen. Det trenger de heller ikke å være.
Det kan tenkes at regnestykkene om at nettaviser ikke klarer å oppnå samme topplinje som papiravisene, men det trenger de heller ikke. Papir, trykking og distribusjon utgjør store pengesummer, og jeg er ikke opptatt av å redde alle eksisterende arbeidsplasser.
Jeg er opptatt av å redde journalistikken, og ta den opp på et høyere nivå. Det trengs.
Så lenge forretningsmodellene blir gode nok til å finansiere journalister, fotografer, og redaksjonelle utviklere, samt et normalt administrativt støtteapparat, så har vi klart det som er nødvendig.
Dette er noe som skjer i alle bransjer. Av en eller annen grunn tror folk at det er normalen at omsetningen alltid skal gå opp. Det er akkurat som at alle tror det er en naturlov at boligprisene alltid vil stige. Slik er det ikke.
Man får gjerne lange oppgangsperioder. Nye bransjer, teknologier og forretningsmodeller starter i det små, og så vokser noen av de opp og blir vellykkede. Noen blir megasuksesser, og det kan være velfortjent, men så blir de dovne og gamle og tror de har krav på evig vekst uten egentlig å bidra.
Det er signalet om at en omveltning er på vei, og så er spørsmålet bare hvor lang tid det tar før den "kreative ødeleggelsen" kommer.
De etablerte opplever den som døden selv, og det kan være en svært så ubehagelig periode, men det er nødvendig. Når de gamle enten dør eller våkner, får vi en ny vekstperiode med et litt annet utgangspunkt.
Det er sunt, det er bra, det er nødvendig, og det er det som skjer enten man vil eller ikke.
Jeg håper derfor at vi sammen kan ta grep nå, slik at vi får denne nye vekstperioden så fort som mulig. Jeg gruer meg til finanskrisen, men den er et faktum, og jeg vil heller få den overstått så vi raskest mulig kan reise oss opp og få et godt liv igjen.
Interessant podcast om den tekniske siden av moderne nettjournalistikk: http://podcast.rubyonrails.com/programs/1/episode...
Her er en typisk "stener kan ikke fly, mor nille er en sten" kombinert med "de som drikker rødvin har et bedre sexliv" argumentasjon for at staten skal subsidiere papiravisene i milliardklassen:
"Siden annonseinntektene pr. leser heller ikke avhenger av hvor godt publikum liker innholdet, har derfor nettavisene små incentiver til å investere mye i kvalitetsjournalistikk."
Altså, professorene har sikkert en hel del brukerundersøkelser som viser at man besøker nettsteder som man synes har veldig overfladisk og dårlig informasjon. De misliker innholdet, men de er der likevel. Er det da så sikkert at disse brukerundersøkelsene har vært godt nok utformet til å fange opp hva brukerne egentlig mener?
"Liker du privatøkonomiske problemstillinger? Nei. Går du på privatøkonomiske nettsteder? Ja."
Selv om de fleste ikke nyter å sette seg ned med selvangivelsen eller å tenke på privatøkonomien, så er likevel privatøkonomiske nettsteder ganske godt besøkt så vidt jeg vet. Høye besøkstall fra bevisste mennseker gir ofte ganske gode annonseinntekter, men en spørreundersøkelse som er feil utformet ville kommet frem til at nettsteder man misliker får høye besøk. "Nettlivet" til folk er snart like komplisert som det virkelige livet, at man ved hjelp av statistikk kan komme fram til akkurat det man vil.
Nyheter på avis er bedre en på nett. Det er lett å se. Det er fordi nyheten på papir ikke er formulert for å få flest mulig treff og annonserkroner.
Men vi har for mange aviser i Norge. Mange andre land har færre men større aviser.
Ved å få til litt avis-død, kan vi ha 3-4 større aviser i norge som alle har nok abbonenter til å drive seriøs journalistikk. Dette er på vei til å skje. Førstemann til å dø av de store blir nok Dagbladet. Derrette faller kanskje Dagsavisen og Bergen Arbeiderblad…
Så kan nettavisene få love til å dytte noen 100 kilobyte reklame for hver kb med innhold, så lenge vi har noen professjonnelle distributører av kvalitetsikrte nyhetstoff!